I dag er lydkunst et svært bredt felt, med kunstnere som arbeider med eksperimentell musikk, lydskulptur, installasjon, performance, radiokunst, høyttalerinstallasjoner, elektronisk kunst og feltopptak, for å nevne noe.

Kjernen i lydkunst er en aktiv tilnærming til lytting som en erfaring der vi plasseres i verden. Lydkunst trekker frem det å lytte for å undersøke hvordan øret betinger vår forståelse og sansning av ting. Jeg vil argumentere for at lydkunst på denne måten betoner at lyd representerer et distinkt paradigme og at lytting innebærer en performativ mekanisme. Slik åpner lydkunsten for refleksjoner rundt atferd knyttet til det hørbare, og hva det vil si å høre og bli hørt.

Møllerhaug og Eide samarbeider på en rekke prosjekter som strekker seg mellom musikk, språk, kunst og filosofi: Trollofonen, Rural Readers og Arkivsirkus presenteres alle under den felles paraplyen Pilota.fm.

På Moderna Museet i Stockholm uppfördes i februari 2012 den åttonde versionen av freq_out, en ljud­installation som mycket väl kan vara det största separata ljudverk som ägt rum på ett konstmuseum.

Mitt fokus som kurator og produsent innenfor det omfattende feltet lydkunst, har endret seg fra musikk til billedkunst. Den lydkunsten jeg som kurator er opptatt av, kjennetegnes av det Bernhard Leitner en gang beskrev som «lydromskunst».

Adsonore er en interaktiv lydinstallasjon. I bestillingen, formulert av KORO til kunstneren Natasha Barrett, står det at verket skal vare i 20 år. Nå, nesten 10 år etter at verket kom opp, er Adsonore taus.

«Jeg er jo ikke utøvende kunstner. Jeg er en profesjonell lytter, kan du si. Jeg tenker som en publikummer, ikke som komponist. Kanskje blir det en forskjell i forhold til hvordan man setter opp konserter. Man er en del av det profesjonelle feltet og, men er ikke utøver selv.»

Ryggsvømmere lever mesteparten av livet under vann hvor de beskytter habitatet sitt og tiltrekker seg hunner ved hjelp av lyd på opptil 99,2dB som de lager ved hjelp av stridulering med penisen.

Hvilken verdi kan det da ha å benytte seg av visuelle kunstneriske grep for å hentyde til lydlige fenomen? Sammensetningen av lyd og bilde som ledd i en kreativ prosess har et langt løp i kunst- og filmhistorien. Men kun i noen få tilfeller har denne kombinasjonen vært brukt bevisst for å manipulere betrakterens sanser.

Da Brian Eno gav ut LP-platen Ambient I: Music for airports i 1978, så en ny musikksjanger dagens lys: «ambient musikk». Brian Eno ønsket å lage stemningsskapende musikk som kunne tilfredsstille mange lyttebehov uten å framheve det ene eller det andre spesielt, en musikk som ville være «like lett å overse som den er interessant», i stand til å framkalle ro og rom for ettertanke.